Talsperson/pressekontakt: L. H. Landro linnlandro@gmail.com +47 455 17 894

Vi burde vel ha dødd og sunket i havet

Skrevet av: «Ahmed», «Omar» og «Elias». Oversettelser av asylsøkernes tekster på engelsk og arabisk: May Altai og Guri Jørstad Wingård

Tre unge menn forteller selv om livet på mottak i Norge etter å ha flyktet via Russland. Overlevelse og tak over hodet er ikke nok for å holde mennesker på beina. Mennesker trenger svar, trenger å høre til og være til nytte – og de trenger en framtid. Uvirksomhet, lang og uforutsigbar saksbehandlingstid og frykten for tilbakesendelse er nedbrytende over tid.

Kunstner: Imad Alwahabi (imadoo) palestiner/syrer fra Damaskus (30 år)
Kunstner: Imad Alwahabi (imadoo) palestiner/syrer fra Damaskus (30 år)

«Jeg sliter mye med angst for en usikker framtid.»

«I den tiden jeg trodde at Norge skulle være starten på et nytt liv uten redsel og angst, tok jeg feil. Først startet nedturene og skuffelsene i Syria, deretter i Russland og nå føles det som de verste vil komme her i Norge. Jeg sliter mye med angst for en usikker framtid. Følelsen av skuffelse og dårlig samvittighet for feil jeg ikke har gjort.

Jeg våkner hver dag og jeg vet at den er lik dagen før og at historien vil gjenta seg i morgen. Ingenting nytt, jeg våkner for å spise og sove, uten å gjøre noe nyttig. Jeg har ikke lov til å reise noe sted, ikke studere eller gå på norsk kurs, og heller ikke jobbe. Jeg er rett og slett kun til bry og et menneske med livet på pause. Jeg ønsker kun at det skal bli en forandring snart og at jeg kan være med å bidra i det norske samfunnet.» («Ahmed», 26, år, Syria, Damaskus)


«..jeg begynte seriøst å tenke på å gjøre slutt på mitt liv.»

«Da jeg endelig kom over den norske grensen, trodde jeg at det var en sjanse til et nytt liv. Jeg trodde at jeg skulle leve et liv uten frykt og angst og jeg skulle endelig få kjenne trygghet, noe jeg ikke har opplevd de siste årene pga. krigen i Syria. Det tok ikke lang tid før håpet om et bedre liv ble borte, da norske myndigheter begynte å deportere asylsøkere tilbake til Russland. Det betyr det samme som tilbake til Syria og det betyr tilbake til døden.

Dette har gjort at jeg ble en person full av bekymringer og sorg, etter hvert begynte jeg å slite med depresjoner og angst. Slik var jeg fram til jeg mottok mitt første avslag på asylsøknaden min, og at jeg måtte forlate Norge. Dette forverret min psykiske helse og jeg begynte seriøst å tenke på å gjøre slutt på mitt liv.

Når man føler seg avvist av et samfunn og ikke er velkommen gjør det at man føler seg som et null som ikke er til noe nytte eller verdi som et menneske. Derfor føltes akkurat der og da det å avslutte livet som den eneste utveien. Jeg fikk mye støtte og omsorg av nære venner og det gjorde dagene litt bedre og jeg er fortsatt her» («Omar», palestiner/syrer, 32 år, Syria, Damaskus)


«Vi burde vel ha dødd og sunket i havet…»

«Da krigen startet i Syria, var mitt eneste håp å flykte. Målet mitt var Norge (vinterlandet), siden det er så varmt der. Varmen kommer fra nordmennenes hjerter, og jeg det jeg trengte aller mest var å erstatte krigsatmosfæren som jeg befant meg i, med kjærlighet, humanitet, intellektuell utvikling og frihet. […] Jeg kom hit for åtte måneder siden, via Russland. Alle drømmene ble knust av skuffelse.

Det var kaldt, men den langsomme saksbehandlingen flyktningene ble møtt med, gjorde det enda kaldere. Vi har gjort en feil ved å komme via Russland, så de prøvde å legge all skyld på oss. Mange mennesker ble sendt tilbake til Russland. Resten venter. Vi burde vel ha dødd og sunket i havet før vi kom fram hit, slik at sakene våre kunne blitt behandlet på en normal måte.» («Elias», 33 år, fra Syria, Latakia)


Refugees Welcome Norway mener:

  • Informasjon om saksbehandling og andre prosedyrer må gis på alle relevante språk.
  • Alle mottak må gi tilbud om norskkurs.
  • Asylsøkere og flyktninger må gis lettere tilgang til midlertidig arbeidstillatelse.
  • Det må på alle plan legges større vekt på asylsøkeres psykiske helse og psykososialt forebyggende arbeid.