linnlandro@gmail.com +47 455 17 894

Takketale fra styret i RWN

I går, 24. mai 2016, mottok RWN Annette Thommessens minnepris. Takketale på vegne av styret i RWN ble skrevet av talsperson og styremedlem Linn Herland Landro. I tillegg holdt May Altai og Merete Nordhus sine takketaler på vegne av aksjonsgruppen Refugees Welcome to the Arctic. 

Dette er en pris som tusener av frivillige deler seg imellom.

Det er stort og ærefullt å få en sånn anerkjennelse for den enorme frivillige innsatsen som folk over hele Norge har bidratt med det siste året. Dette er en innsats som har vært helt avgjørende for måten flyktninger og asylsøkere har blitt møtt på i landet vårt.
Spesielt verdsetter vi en sånn anerkjennelse i Annette Thommessens navn.

minne3

Det er ingen tvil om at vår innsats har kommet stat og kommune til gode også.
Vi har vært i dialog med PU og UDI ved flere anledninger, og vi er glade for den store innsatsen de ansatte der har bidratt med. Det har ikke vært enkle vilkår å jobbe under.

Denne folkebevegelsen startet med rent praktisk og solidarisk engasjement for flyktninger som skulle registrere seg på PU på Tøyen. I juli 2015 startet kunstneren Mona Bentzen opp med mat og samtaler med de ventende utenfor PU. Stadig flere bidro med arbeid og donasjoner for å avhjelpe situasjonen. Det var mange hundre frivillige som sluttet opp om initiativet.

Jeg vil særlig trekke frem Hilde Hagerup og Jan Vardøens engasjement som en nøkkel til at det ble et sånt momentum i bevegelsen.

Refugees Welcome ble en realitet. Og ikke bare på Tøyen og i Oslo – dette ble en folkebevegelse som spredte seg over hele landet. Tusenvis av mennesker engasjerte seg. Folk ville hjelpe!

Når jeg ble oppringt, og fortalt at RWN hadde vunnet prisen, var min første tanke: Endelig er det noen utenifra som virkelig ser, anerkjenner og har respekt for alt det vi har fått til i løpet av disse 9 månedene. Men til og med jeg har vanskelig for å sette ord på alt RWN driver med, selv om jeg er en av dem som holder trådene. Det hele er rett og slett enormt stort og overveldende.

I de 8 ukene med frivillig arbeid på PU sørget vi for varm mat, drikke, klær, sko, hygienepakker, babyutstyr, babymat og leker til ca 2000 mennesker i uken. Vi måtte stadig øke antall frivillige på vakt og mengde utstyr som ble hentet ut fra vårt lager. Oslos restauranter stilte opp som helter. Varm mat ble servert med omsorg og omtanke hver ettermiddag, gjerne fra restaurantens eget personell.

Underveis så en gruppe frivillige et stort behov for hjelp til flyktninger som kom med kollektiv transport til Oslo S. Refugees Welcome Arrival Assistance, med Anders Ohlson i spissen. De møtte små og store med Refugees Welcome-plakater, te og noe å bite i. Etterpå fulgte de dem puljevis til PU. Dette holdt man på med helt til registreringen ble flyttet til Råde.

Helsehjelp og helsesjekk var et tiltak fra helsegruppen vår, med sykepleierne Priya Shoor og Sofia Vargas i spissen. De registrerte helt uholdbare forhold for barn og voksne. På PU kunne man finne syke og skadde mennesker, dårlig hygiene, ingen stellemuligheter for barn og ingen kompetanse på helse. I tillegg merket de seg stress, kaos, overarbeidet politi, og stor fortvilelse hos asylsøkerne.

Frivillige sjåfører måtte transportere akutt syke mennesker til legevakten. For eksempel en nedkjølt, liten baby som kom til Norge i bakrommet på en kjølebil sammen med mor og far.
Ved behov ble pasienter sendt videre til sykehus. Noen av helseproblemene sykepleierne så var: Flere tilfeller av malaria, hjerte- og karsykdommer, dehydrering, skuddskader – splinter, frostskader og liggesår fra transport.

Symptomer de jobbet med var eksempelvis høy feber, diare, brystsmerter, pustebesvær og kraftig hoste hos voksne og barn. I tillegg gravide som kjente lite liv i magen. Videre hadde de samtaler med traumatiserte, overgrepsutsatte, torturofre og personer med andre psykiske plager.
Vi har en gruppe med utrolig dyktige frivillige tolker, som jobbet hardt i disse hektiske dagene. De involverte seg når folk trengte hjelp, hadde spørsmål og trengte støtte. Tolkene våre er unge mennesker, stort sett med minoritetsbakgrunn.

Mange vet ikke om alt arbeidet som foregikk i kulissene. Faglige tiltak helsegruppen gjorde på PU i løpet av den første tiden var: Dokumentasjon, de sendte bekymringsmelding til Bydelsoverlegen, de varslet Røde kors og Helsesenter for papirløse, hadde møte med PU og Røde Kors, de varslet media, samt involverte Helseetaten og Oslo kommune legevakt.

Facebook-gruppen Refugees Welcome to Norway ble startet parallelt med frivilligarbeidet. Dette som en aksjon for å skape mer oppmerksomhet rundt flyktningenes situasjon. Samt for imøtekomme og organisere det frivillige engasjementet som blomstret. Facebook-gruppen vokste enormt, og nådde på det meste 90 000 medlemmer.

● RWN ble stiftet som organisasjon 30. august 2015, og fungerer nå som en paraplyorganisasjon for de lokale frivilliggruppene. Dette inkluderer mange tusen frivillige og støttespillere.

● Vi har registrert 10 lokale organisasjoner på fylkes- og kommunenivå I tillegg er det ca 50 andre frivilliggrupper landet over, som ikke er registrerte organisasjoner.

● Paraplyen blir drevet av et styre, som jobber for å sikre gode vilkår for flyktninger og frivillige lokalt, for samarbeid intern og eksternt og for først og fremst å sikre at RWN blir en stødig organisasjon som er kommet for å bli.

minne2

I begynnelsen var fokuset til RWN primært humanitære behov i akuttperioden høst og vinter 2015-2016. Fremdeles er det mye behov for klær og annet utstyr som frivillige i hele landet sørger for å få dekket. I disse dager er det mange frivillige i hele Norge som hjelper nylig bosatte med møbler, utstyr og annet til boligene.

Vårt engasjement for å ivareta flyktningenes behov strekker seg nå langt ut over slike akutte humanitære behov. Over hele landet jobber vi med norskopplæring, helse, psykososial forebygging, kultur, inkludering, aktiviteter for barn og unge, bli kjent gjennom middager og treff.

Det er strikkegrupper, turgrupper, kunstgrupper – vi har det meste.
Med andre ord bidrar vi med å ønske mennesker velkommen, vi vil sørge for at de får det bra her, og at de skal få verktøyene de trenger for å kunne bidra og høre til samfunnet!

Vi har ikke bare norske frivillige – men naturligvis også flyktningene og asylsøkerne selv. De vennskapene og de fellesskapene dette innebærer er sentralt for det vi ønsker at Refugees Welcome skal være. I den forbindelse vil jeg spesielt nevne Ahmad Dalati, som selv kom fra Syria for to år siden. Han er talsperson i Refugees Welcome Oslo, og har vært en sentral del av vårt arbeid helt fra starten på Tøyen i høst.

Det har helt klar vært en kjempeutfordring med den enorme veksten i aktiviteter og engasjement på kort tid. Forvandlingen fra en myldrende folkebevegelse til en bærekraftig organisasjon er krevende. Styret i RWN, med flere, har jobbet svært hardt for å lede folkebevegelsen inn i et mønster, inn i en felles rytme og inn i en, formelt sett, håndterbar form.

Koordinere og synkronisere er ingen enkel jobb, men det er høyst nødvendig og veldig viktig. Langsiktighet er et nøkkelord, og å bevare engasjementet har vært et mantra fra dag én. Gode ideer og innspill skal få plass, og det skal være lav terskel for å kunne bidra frivillig.

Den uformelle formen og stilen kler oss. Den kjennetegner oss. Men likevel opplever vi mer og mer å bli tatt inn i varmen, og å bli involvert i formelle fora.

I januar tok frivillige fra aksjonsgruppen Refugees Welcome to the Arctic grep. Dette var mulig fordi vi samtidig med å ha etablert en paraplyorganisasjon, fortsatt har et nettverk som lever sitt eget, frie liv. Merete og May skal fortelle litt om denne aksjonen etterpå.
Bakgrunnen var at myndighetene varslet at de ville bortvise inntil 5500 asylsøkere på grunn av at de kom via Russland over Storskog. De skulle returneres til å søke asyl i det våre myndigheter kalte et trygt tredjeland, Russland. Stikk i strid med alle ekspertenes anbefalinger.

Avslutningsvis vil jeg på vegne av mange tusen frivillige takke for den anerkjennelsen som ligger i å få Annette Thommessens minnepris her i dag – og på vegne av alle oss vil jeg love at vi fortsetter å arbeide for et samfunn alle skal ha det bra i, som alle kan ta del i.
Som likeverdige mennesker.

minne4

Refugees Welcome to Kongsberg/Hvittingfoss:

Nok en søndag, og nok en uke har gått. Den siste tiden har dreid seg mye om 17. mai, både forberedelser og arrangement. Noe som ble det mest vellykkede arrangementet vi har vært med påVi har ellers gjort det vi bruker å gjøre, pakket barnepakker, gjennomført barneglede, butikk og bingo.
Onsdag var de duket for kurdisk dans, og fredag var det fotball i fokus. Turnering mellom Kongsberg mottak, Notodden mottak, Raumyr mottak og treningssenteret Actic.
Lørdag gjennomførte vi dugnad på lageret, og 10 måneders arbeid kunne endelig lande, all sortering av klær er nå gjennomført.

Har lyst til å dedikere denne filmen til våre nye venner, med Herborg Kråkeviks versjon av: Til ungdommen. Samt avslutte uken med noen fantastiske ord fra Arne Johan Isaksens blogg:

«Det disse møtene først og fremst har lært meg, er en bekreftelse på det gamle ordtaket om at «en fremmed er en venn du ennå ikke kjenner». Om vi åpner våre hjerter og våre hjem for dem som ikke har vært like heldige som oss sjøl, får vi mye tilbake. Det er hver enkelt av oss som enkeltmennesker som kan utgjøre den største forskjellen mellom en vellykka og en mislykka integrering. Om vi sørger for å møte de som kommer med vennlighet og tillit, vil vi hindre at de blir en del av det utenforskapet som så mange frykter, og som er det sikreste grunnlaget for rekruttering til ekstreme miljøer. Derfor håper jeg at vi alle kan yte vårt lille bidrag til å sikre en trygg framtid både for oss sjøl og våre nye venner.» – Arne Johan Isaksen