Farmasøyt fra Syria: «Teisen must have been the best camp in Europe» – Teisen asylmottak legges ned

teisen

Innlegg av Kristin Bøhn, jordmor og frivillig i Refugees Welcome Oslo. Initiativtaker til sentrale aktiviteter i RW Oslo og på Teisen mottak.kristin

Da var punktum satt for CampTeisen i Oslo og Refugees Welcome Oslo sitt engasjement der. Jeg ønsker å formidle en hyllest til alle dere der ute som har bidratt med utallige dager, uker og måneder som medmenneske for beboerne på Teisen. En ting som er sikkert er at alle bidrag, små eller store, har gjort en forskjell.

Jeg kjenner på en dyp takknemlighet og glede for det fellesskapet vi har skapt sammen, både som frivillig og i møtet med menneskene som har bodd der. Jeg har fått troen på at sammen kan vi flytte fjell og jeg er jublende glad for at dugnadsånden og medmenneskeligheten står så sterkt.

Jeg har møtt så mange festlige, kunnskapsrike og varme mennesker – og dere vil være i mitt hjerte for alltid.teisen5Jeg tror vi alle nå sitter igjen med et stort spekter av følelser men mange kjenner nok også på en sorg over det vi har blitt en del av og at hverdagen nå vil ta en annen form. Vi har fått et innblikk i hvordan det er å være en flyktning i et fremmed land. Helt prisgitt det fellesskapet som omkranser en. Det gjør noe med oss som mennesker. Vi har møtt mange enkeltindivider, hørt deres historier og prøvd å sette oss inn i hvordan det er å forlate det livet du har levd.

Jeg tror vi alle nå sitter igjen med et stort spekter av følelser men mange kjenner nok også på en sorg over det vi har blitt en del av og at hverdagen nå vil ta en annen form. Vi har fått et innblikk i hvordan det er å være en flyktning i et fremmed land. Helt prisgitt det fellesskapet som omkranser en. Det gjør noe med oss som mennesker. Vi har møtt mange enkeltindivider, hørt deres historier og prøvd å sette oss inn i hvordan det er å forlate det livet du har levd.

Når en velger å legge ut på den farlige reisen til Norge til en tilværelse hvor alt er usikkert og bekymringsfullt, men hvor alternativet å bli hjemme er så mye verre- så sier det noe om hvor desperat mennesket kan bli. Mange av guttene og familiene våre har flyktet fordi de har vært truet på livet, har vært utsatt for vold og tortur, har mistet sitt hjem og familie eller at de ikke vil være soldater i en hær som dreper sine egne landsmenn.

teisen2

På Teisen har det vært en stor samling av kulturer, tradisjoner, etnisitet og språk. Alle jeg har møtt har hatt en tungtveiende grunn til å flykte til oss- men livet her er også vanskelig og preges av usikkerhet og venting. Vente på intervju, vente på avgjørelse fra UDI, vente på kommune. Hva skjer? Hva skal jeg gjøre? Når kan jeg begynne å studere, leve livet mitt, arbeide, bidra til det norske samfunnet?

Spørsmålene er mange og usikkerheten stor men ventingen er nok verst. Som frivillig har jeg opplevd Teisen som en stor familie hvor mange vennskapsbånd har blitt knyttet men hvor mange også har vært veldig ensomme og lei seg. Flere åpner seg opp når en er sammen alene.

Vårt bidrag har betydd at hverdagen har blitt litt mer fargerik og litt mer strukturert og at sosialt samvær i ulike former har gitt en mening i tilværelsen for mange. Det føles fantastisk når en blir møtt av en gjeng som gleder seg til å bli med på utflukter i Oslo, sykkelturer, museumsturer, konserter og mye annet. Det har vært språkundervisning, kunstgrupper, Women’s club, trening, gåturer, sjakk, språkcafe og middagsarrangementer.

Vi har arrangert rundt 40 middagsgrupper hvor flyktninger har blitt invitert hjem til nordmenn som ønsker å bli kjent med dem. Det varmer mitt hjerte å se at mange har fått litt tilknytning til Oslo og til mennesker i byen vår.

teisen3

Engasjement er kanskje ikke et godt ord for å beskrive vår tid på Teisen. Det er mye mer dyptsittende enn som så. Jeg kjenner meg dypt takknemlig for at jeg har fått være med som frivillig på Teisen. Jeg har blitt så utrolig glad i menneskene der og har fått venner for livet.

I en sårbar tid kommer en veldig nært innpå mennesker og jeg takker for at jeg har fått være en del av dette. Jeg er så berørt av den varmen og omsorgen jeg har møtt. Med enkeltes språklige begrensninger så skjerpes sansene og en blir muligens mer berørt av hverandre.
Takker også til de ansatte og det samarbeidet vi har hatt. Uten dem hadde ikke Teisen blitt som det ble. De har hele tiden vært støttespillere i det arbeide vi har hatt. Og de fleste utfordringer har blitt løst på en god måte. Teisen har også hatt andre grupper av frivillige som har stått på med kjøkkentjeneste, vakttjeneste mm. Dere vil nok kjenne på et stort savn nå som Teisen er lagt ned.

teisen4

Våre venner er nå flyttet over hele landet. Noen har kommet til fine steder, med et godt mottaksapparat og møter mennesker som vil de vel. Andre har blitt sendt alene til grisgrendte strøk uten særlig forbindelse til nordmenn, på nedlagte høyfjellshotell som er slitte og møkkete. Og hvor standarden hadde fått enhver nordmann til å krympe seg.

Noen steder er helt uten tilbud til enkelte beboere (for eksempel dublinere) og hvor det kommer en buss en gang i uken for å kjøre de til nærmeste matbutikk. Det er kontakten de får med lokalbefolkningen.

Dette gjør meg vanvittig trist og rasende. Føler på en stor avmakt. Mange av oss vil følge opp de vi har blitt kjent med i tiden fremover og mange vil for alltid ha kontakter og venner fra Teisentiden. Jeg ønsker alle disse flotte menneskene lykke til videre.

I Womensclub ledet av den brilliante Susan avsluttet vi alltid med en dans/sang og sa «Vi har alle hverandre». Tusen takk også til den indre gruppa i Refugees Welcome Oslo – for alt dere har gjort og støtten dere har vist i vårt arbeide. Takk til Linn, Guri, Petter mfl. Dere er engler. Spesielt takk til Grethe, Fereshteh, Susann, Heidi, Ragnhild, Sarah og Britt- listen er lang hvis vi skulle nevne alle. Dere vet hvem dere er.

«Teisen must have been the best camp in Europe» – farmasøyt fra Syria.

Facebooktwittergoogle_plusmailFacebooktwittergoogle_plusmail