Av Refugees Welcome Norway v/strategisk arbeidsgruppe
Refugees Welcome Norway har bred erfaring med arbeidet med nyankomne flyktninger og asylsøkere over hele landet det siste året. Vi så hvordan Norges mangel på beredskap for flyktningsituasjonen sist høst gikk spesielt ut over svake og sårbare grupper: Særlig barn, syke og funksjonshemmede, gravide, enslige mindreårige og enslige kvinner.
Barn på flukt – med eller uten omsorgspersoner – er en spesielt sårbar gruppe. De har vært gjennom mye både før og under flukten. Når de kommer til oss – til Norge – må vi som samfunn sørge for at de kommer til et sted der det er trygt å være barn.
Vi vil også vise til rapporten Levekår for barn i asylsøkerfasen (Berg og Tronstad (Red.) 2015/NTNU Samfunnsforskning) lagt fram i fjor høst, og som peker på en rekke utfordringer knyttet til barns levekår i asylsøkerfasen. Blant annet tilbys barn ikke tilstrekkelig helsehjelp, inkludert psykisk helsehjelp. Spesielt er det mangler mht. oppfølging fra spesialisthelsetjenesten.
Vi vil også minne om at minst 10 000 enslige mindreårige asylsøkere har forsvunnet i Europa denne vinteren. Dette er barn som flyktet til Europa, og som Europa ikke har klart å ta vare på! De har forsvunnet. Slike forsvinninger skjer også i Norge. Det kan vi ikke akseptere.
RWN krever derfor
Et gjennomgående barnefaglig perspektiv må legges til grunn når det gjelder barn på flukt. Et barn på flukt, alene eller sammen med andre, er først og fremst et barn og skal ivaretas som et barn.
Barns spesielle rettigheter må sikres
En fungerende handlingsplan mot menneskehandel må på plass og ansvaret for å sikre barn mot menneskehandel må forankres. Dette mangler i Norge i dag.
Et spesielt fokus på enslige mindreårige asylsøkeres behov og rettigheter
Ingen barn skal forsvinne fra norske mottak uten at dette følges opp av politi og barnevern
Umiddelbar forbedring av arbeidet med psykisk helse for barn i mottak. Usikkerhet knyttet til oppholdstillatelse er ikke en grunn til å utsette nødvendig helsearbeid.
Barn må sikres gode boforhold, som sikrer trygghet, aktivitetsmuligheter, god omsorg og nødvendig skjerming.
Refugees Welcome Oslo (RWO) er en partipolitisk uavhengig, frivillig organisasjon, sprunget ut av den spontane folkebevegelsen som oppsto høsten 2015, for å ta i mot flyktninger som kom til Norge, ivareta verdighet, rettigheter og grunnleggende humanitære behov.
RWO vil peke på at høringsnotatet omtaler de framlagte innstrammingene som om de er nødvendige på bakgrunn av antallet flyktninger som har ankommet Norge og den generelle flyktningsituasjonen i verden. Vi vil imidlertid understreke det åpenbare; det blir ikke færre flyktninger i verden av å stramme inn norsk lovverk. Konsekvensen er bare at flyktningers vei til trygghet blir vanskeligere. De enkelte innstrammingene har også i seg selv en rekke negative effekter på henholdsvis enkeltmenneskers rettssikkerhet, integreringsmuligheter for personer ankommet til Norge, og på ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter. Dette vil vi utdype nedenfor.
Det foreslås i notatet begrensninger i visumfriheten, slik at det blir ulovlig å reise inn i landet uten visum, selv om formålet med innreisen er å søke asyl. Adgangen til å søke asyl er forankret i menneskerettighetene. Med et internasjonalt asylsystem under press og med Norge som et land langt fra konfliktområder, slik at flyktninger uansett vil måtte passere andre land for å kunne komme til Norge, anser vi dette som et helt urimelig strengt tiltak å iverksette. Listen over årsaker til å nekte realitetsbehandling etter utlendingslovens § 32 første ledd omfatter så mange vilkår, at det vil i realiteten gjøre det umulig å søke asyl i Norge. Dette anser vi som problematisk og som en manglende ivaretakelse av Norges ansvar for å bidra til å løse verdens flyktningekatastrofer.
RWO er kritisk til å innføre et todelt flyktningbegrep, der ulike grupper på flukt gis ulike rettigheter og muligheter i landet. Flyktninger som «bare» er gitt beskyttelse etter «det menneskerettslige returvernet» (høringsnotatet side 49-50) foreslås her å ikke lenger få flyktningstatus. Dette får konsekvenser blant annet for rettigheter til familiegjenforening, rett til reisebevis og trygderettigheter. Vi mener at dette innebærer å tilsidesette et etablert prinsipp der folk som trenger beskyttelse, ivaretas på en likeverdig måte. Det undergraver integrering og likeverd i det norske samfunnet.
RWO er svært bekymret over måten enslige mindreårige asylsøkere omtales på i høringsnotatet og over de forslagene som fremmes om saksbehandling av deres saker. Vi vil peke på at det er misvisende å legge til grunn at enslige mindreårige primært opererer som ankerbarn. Som det er tydelig påpekt av UNICEF, bygger dette på en feilaktig bruk av underlagsinformasjon fra UNICEF.
Sett fra et humanitært perspektiv er det åpenbart at barn som flykter alene er de aller mest sårbare vi har blant oss. Det er for oss som frivillige flyktningehjelpere en selvfølge at Norge som land skal møte enslige mindreårige på en menneskerettslig og barnefaglig måte som ivaretar disse barna og ungdommene. Vi vil peke på at det er et paradoks ved notatet at det på den ene siden pekes på at det ville være best om barna ble hos sine familier i opprinnelseslandet – og på den annen side legges opp til ordninger som hindrer familiegjenforening. Det å kun gi en midlertidig oppholdstillatelse for alle enslige mindreårige, innebærer at alle disse får en ungdomstid bare på vent. Dette vil være entydig negativt for barnas og ungdommenes trygghet og integrering i Norge – i svært viktige år da det er deres utvikling, tilhørighet og utdanning som burde stå i fokus. Frykten for å bli kastet ut når en blir myndig, vil ved en slik ordning være svært tyngende for enslige mindreårige flyktninger.
RWO er sterkt kritisk til kravet om fire års arbeid eller utdanning og et forhøyet underholdskrav for alle grupper flyktninger, for å kunne søke om familiegjenforening med nærmeste familie. RWO er videre sterkt kritisk til forslaget om å avslå familiegjenforening for personer med midlertidig opphold i landet. Ivaretakelse av og nærhet til nærmeste familiemedlemmer er grunnleggende både fra en humanitær og en menneskerettslig synsvinkel. Med regjeringens forslag om økning av andel av flyktningene som skal gis kun midlertidig opphold, vil det være en stor gruppe som ikke vil ha mulighet til å for eksempel få sine egne barn til seg og ivareta deres oppvekst. Etter vårt syn vil dette vil utelukkende være negativt for integrering av de som kommer.
Et meget alvorlig aspekt ved de foreslåtte innstrammingene mht. familiegjenforening er at dette vil tvinge flyktninger til å i langt større grad ta med seg barn og andre svært sårbare familiemedlemmer på flukt over havet og andre farefulle fluktruter.
RWO er kritiske til innstramming av regler for å kunne få innvilget permanent oppholdstillatelse. Vi risikerer å lage permanente underklasser med reduserte rettigheter ved å ikke ta høyde for at fluktbakgrunn, traumer og skader kan påvirke menneskers evne til å for eksempel skaffe seg utdanning og jobb. Med slike krav lager vi dårligere beskyttelsesordninger for de menneskene som har størst behov for hjelp og beskyttelse.
Vi vil også kritisere forslag som er alvorlige for den enkeltes rettssikkerhet. Dette gjelder både foreslåtte unntak fra forvaltningslovens bestemmelser om klagefrist, forslag om umiddelbar iverksettelse av enkelte vedtak og begrensninger i retten til fritt rettsråd. Flyktninger er i en sårbar situasjon. Konsekvensen av norsk saksbehandling får store konsekvenser for personens liv. Flyktningene er utlevert til et fremmed lovverk, et fremmed språk, ukjente prosedyrer og saksbehandlere. Grunnleggende rettssikkerhet forutsetter at det i systemet finnes noen som taler flyktningenes sak og bistår med å finne rett vei gjennom systemet. Spesielt alvorlig er det at regjeringen tar opp spørsmålet om å fjerne retten til fritt rettsråd for mindreårige. Det er uakseptabelt at mindreårige ikke skal kunne få en juridisk bistand i en så alvorlig sak. Departementet åpner i høringsnotatet for en senere fjerning av denne ordningen – og vi vil derfor advare mot å gå en slik vei.
8. februar, 2016 Refugees Welcome Oslo, ved styret.
Høringsuttalelse til forslag om endringer i utlendingslovgivningen fra frivillige norsklærere tilknyttet Refugees Welcome to School (RWTS)
Dato: 08.02.2016
Svartype: Med merknad
RWTS er en frivillig organisasjon som organiserer frivillig undervisning for flyktninger ved Refstad Transittmottak, og fasilitieter deling av opplegg til undervisningsøkter andre steder. Vi springer ut av Refugees Welcome to Norway, og er som dem partipolitisk uavhengige. Vi underviser både yngre barn, ungdommer og voksne. De fleste av våre elever er imidlertid enslige mindreårige asylsøkere. I dette svaret til regjeringens forslag om endringer i utlendingslovgivningen vil vi kommentere punktet om fornyet beskyttelsesvurdering ved fylte 18 år for enslige mindreårige asylsøkere.
Vi har som utgangspunkt at det er flyktninger som trenger beskyttelse i Norge, ikke Norge som trenger beskyttelse fra flyktninger. Barn er en spesielt utsatt gruppe som trenger mer, ikke mindre, omsorg fra staten. Dette har vi støtte for i en rekke internasjonale konvensjoner, inklusive FNs Barnekonvensjon. Barnets beste skal være det grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn.
Fornyet beskyttelsesvurdering ved fylte 18 år kan utgjøre en betydelig psykisk belastning, og også gi fysiske plager for de barn det gjelder. Selvskading er for eksempel ikke uvanlig blant lengeværende mindreårige beboere i mottak, liksom søvnplager. Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger er en spesielt sårbar gruppe fordi de er borte fra sine nærmeste omsorgspersoner, og er spesielt utsatt for traumatiske erfaringer både før, under og etter flukten fra hjemlandet. Rapporten ”Levekår på mottak for enslige mindreårige asylsøkere”, sammenstilt på oppdrag av UDI og utgitt av Institutt for Samfunnsforskning i 2013 drøfter levekårene for mindreårige over 15 år som er under utlendingsmyndighetenes ansvar. Rapporten fremhever betydningen av trygghet og tilhørighet som avgjørende for enslige mindreårige asylsøkeres velbefinnende og utvikling. For å oppnå slik trygghet er omsorgspersoner, og det å fremme deltagelse og integrering i det nye landet viktige faktorer. Skolegang trekkes frem som særlig positivt.
I våre daglige møter med enslige mindreårige asylsøkere, opplever vi stort engasjement og iver for å lære norsk språk og å forstå Norge. Vi møter imidlertid også både barn og unge som er påvirket av fortiden sin, og som er åpenbart preget av usikkerheten i tilværelsen sin. Dette påvirker deres evne til konsentrasjon og fordypning negativt og gjør det vanskeligere for dem å lære.
Vi frykter at fornyet beskyttelsesvurdering ved fylte 18 år vil føre til lav motivasjon for læring og aktiviteter, samt psykiske og fysiske plager hos flere allerede sårbare barn som har søkt seg til Norge for beskyttelse, og mener derfor at forslaget må sløyfes. Enslige mindreårige asylsøkeres saker bør behandles raskt, med varig utfall, og til barnets beste. Samtidig ønsker vi å påpeke barns rett til skolegang, den positive betydningen av opplæring både for den umiddelbare situasjonen og for fremtiden til barnet det gjelder. Denne retten gjelder også barn som er asylsøkere og flyktninger, og vi forventer at alle barn som befinner seg i Norge snarlig får sine rettigheter oppfylt.
STANDPUNKTER
Uttalelse om barn på flukt – forebygging av menneskehandel i Norge
Av Refugees Welcome Norway v/strategisk arbeidsgruppe
Refugees Welcome Norway har bred erfaring med arbeidet med nyankomne flyktninger og asylsøkere over hele landet det siste året. Vi så hvordan Norges mangel på beredskap for flyktningsituasjonen sist høst gikk spesielt ut over svake og sårbare grupper: Særlig barn, syke og funksjonshemmede, gravide, enslige mindreårige og enslige kvinner.
Barn på flukt – med eller uten omsorgspersoner – er en spesielt sårbar gruppe. De har vært gjennom mye både før og under flukten. Når de kommer til oss – til Norge – må vi som samfunn sørge for at de kommer til et sted der det er trygt å være barn.
Den nylig framlagte rapporten om barn og menneskehandel «De sa du må». Mindreåriges erfaringer med menneskehandel. (Lidén og Salvesen. Institutt for Samfunnsforskning. Rapport 2016/09) , skrevet på oppdrag fra Redd Barna, er alarmerende. Mindreårige flyktninger fanges opp av kriminelle nettverk og utnyttes til tvangsarbeid, kriminalitet og seksuell utnytting. Norge har i dag en mangelfull ivaretakelse av disse svært sårbare barna.
Vi vil også vise til rapporten Levekår for barn i asylsøkerfasen (Berg og Tronstad (Red.) 2015/NTNU Samfunnsforskning) lagt fram i fjor høst, og som peker på en rekke utfordringer knyttet til barns levekår i asylsøkerfasen. Blant annet tilbys barn ikke tilstrekkelig helsehjelp, inkludert psykisk helsehjelp. Spesielt er det mangler mht. oppfølging fra spesialisthelsetjenesten.
Vi vil også minne om at minst 10 000 enslige mindreårige asylsøkere har forsvunnet i Europa denne vinteren. Dette er barn som flyktet til Europa, og som Europa ikke har klart å ta vare på! De har forsvunnet. Slike forsvinninger skjer også i Norge. Det kan vi ikke akseptere.
RWN krever derfor
Høring – endringer i utlendingslovgivningen (innstramninger II): Høringssvar fra Refugees Welcome Oslo
Refugees Welcome Oslo (RWO) er en partipolitisk uavhengig, frivillig organisasjon, sprunget ut av den spontane folkebevegelsen som oppsto høsten 2015, for å ta i mot flyktninger som kom til Norge, ivareta verdighet, rettigheter og grunnleggende humanitære behov.
RWO vil peke på at høringsnotatet omtaler de framlagte innstrammingene som om de er nødvendige på bakgrunn av antallet flyktninger som har ankommet Norge og den generelle flyktningsituasjonen i verden. Vi vil imidlertid understreke det åpenbare; det blir ikke færre flyktninger i verden av å stramme inn norsk lovverk. Konsekvensen er bare at flyktningers vei til trygghet blir vanskeligere. De enkelte innstrammingene har også i seg selv en rekke negative effekter på henholdsvis enkeltmenneskers rettssikkerhet, integreringsmuligheter for personer ankommet til Norge, og på ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter. Dette vil vi utdype nedenfor.
Det foreslås i notatet begrensninger i visumfriheten, slik at det blir ulovlig å reise inn i landet uten visum, selv om formålet med innreisen er å søke asyl. Adgangen til å søke asyl er forankret i menneskerettighetene. Med et internasjonalt asylsystem under press og med Norge som et land langt fra konfliktområder, slik at flyktninger uansett vil måtte passere andre land for å kunne komme til Norge, anser vi dette som et helt urimelig strengt tiltak å iverksette. Listen over årsaker til å nekte realitetsbehandling etter utlendingslovens § 32 første ledd omfatter så mange vilkår, at det vil i realiteten gjøre det umulig å søke asyl i Norge. Dette anser vi som problematisk og som en manglende ivaretakelse av Norges ansvar for å bidra til å løse verdens flyktningekatastrofer.
RWO er kritisk til å innføre et todelt flyktningbegrep, der ulike grupper på flukt gis ulike rettigheter og muligheter i landet. Flyktninger som «bare» er gitt beskyttelse etter «det menneskerettslige returvernet» (høringsnotatet side 49-50) foreslås her å ikke lenger få flyktningstatus. Dette får konsekvenser blant annet for rettigheter til familiegjenforening, rett til reisebevis og trygderettigheter. Vi mener at dette innebærer å tilsidesette et etablert prinsipp der folk som trenger beskyttelse, ivaretas på en likeverdig måte. Det undergraver integrering og likeverd i det norske samfunnet.
RWO er svært bekymret over måten enslige mindreårige asylsøkere omtales på i høringsnotatet og over de forslagene som fremmes om saksbehandling av deres saker. Vi vil peke på at det er misvisende å legge til grunn at enslige mindreårige primært opererer som ankerbarn. Som det er tydelig påpekt av UNICEF, bygger dette på en feilaktig bruk av underlagsinformasjon fra UNICEF.
Sett fra et humanitært perspektiv er det åpenbart at barn som flykter alene er de aller mest sårbare vi har blant oss. Det er for oss som frivillige flyktningehjelpere en selvfølge at Norge som land skal møte enslige mindreårige på en menneskerettslig og barnefaglig måte som ivaretar disse barna og ungdommene. Vi vil peke på at det er et paradoks ved notatet at det på den ene siden pekes på at det ville være best om barna ble hos sine familier i opprinnelseslandet – og på den annen side legges opp til ordninger som hindrer familiegjenforening. Det å kun gi en midlertidig oppholdstillatelse for alle enslige mindreårige, innebærer at alle disse får en ungdomstid bare på vent. Dette vil være entydig negativt for barnas og ungdommenes trygghet og integrering i Norge – i svært viktige år da det er deres utvikling, tilhørighet og utdanning som burde stå i fokus. Frykten for å bli kastet ut når en blir myndig, vil ved en slik ordning være svært tyngende for enslige mindreårige flyktninger.
RWO er sterkt kritisk til kravet om fire års arbeid eller utdanning og et forhøyet underholdskrav for alle grupper flyktninger, for å kunne søke om familiegjenforening med nærmeste familie. RWO er videre sterkt kritisk til forslaget om å avslå familiegjenforening for personer med midlertidig opphold i landet. Ivaretakelse av og nærhet til nærmeste familiemedlemmer er grunnleggende både fra en humanitær og en menneskerettslig synsvinkel. Med regjeringens forslag om økning av andel av flyktningene som skal gis kun midlertidig opphold, vil det være en stor gruppe som ikke vil ha mulighet til å for eksempel få sine egne barn til seg og ivareta deres oppvekst. Etter vårt syn vil dette vil utelukkende være negativt for integrering av de som kommer.
Et meget alvorlig aspekt ved de foreslåtte innstrammingene mht. familiegjenforening er at dette vil tvinge flyktninger til å i langt større grad ta med seg barn og andre svært sårbare familiemedlemmer på flukt over havet og andre farefulle fluktruter.
RWO er kritiske til innstramming av regler for å kunne få innvilget permanent oppholdstillatelse. Vi risikerer å lage permanente underklasser med reduserte rettigheter ved å ikke ta høyde for at fluktbakgrunn, traumer og skader kan påvirke menneskers evne til å for eksempel skaffe seg utdanning og jobb. Med slike krav lager vi dårligere beskyttelsesordninger for de menneskene som har størst behov for hjelp og beskyttelse.
Vi vil også kritisere forslag som er alvorlige for den enkeltes rettssikkerhet. Dette gjelder både foreslåtte unntak fra forvaltningslovens bestemmelser om klagefrist, forslag om umiddelbar iverksettelse av enkelte vedtak og begrensninger i retten til fritt rettsråd. Flyktninger er i en sårbar situasjon. Konsekvensen av norsk saksbehandling får store konsekvenser for personens liv. Flyktningene er utlevert til et fremmed lovverk, et fremmed språk, ukjente prosedyrer og saksbehandlere. Grunnleggende rettssikkerhet forutsetter at det i systemet finnes noen som taler flyktningenes sak og bistår med å finne rett vei gjennom systemet. Spesielt alvorlig er det at regjeringen tar opp spørsmålet om å fjerne retten til fritt rettsråd for mindreårige. Det er uakseptabelt at mindreårige ikke skal kunne få en juridisk bistand i en så alvorlig sak. Departementet åpner i høringsnotatet for en senere fjerning av denne ordningen – og vi vil derfor advare mot å gå en slik vei.
8. februar, 2016 Refugees Welcome Oslo, ved styret.
Høring – endringer i utlendingslovgivningen (innstramninger II): Høringssvar fra Refugees Welcome to School
Høringsuttalelse til forslag om endringer i utlendingslovgivningen fra frivillige norsklærere tilknyttet Refugees Welcome to School (RWTS)
RWTS er en frivillig organisasjon som organiserer frivillig undervisning for flyktninger ved Refstad Transittmottak, og fasilitieter deling av opplegg til undervisningsøkter andre steder. Vi springer ut av Refugees Welcome to Norway, og er som dem partipolitisk uavhengige. Vi underviser både yngre barn, ungdommer og voksne. De fleste av våre elever er imidlertid enslige mindreårige asylsøkere. I dette svaret til regjeringens forslag om endringer i utlendingslovgivningen vil vi kommentere punktet om fornyet beskyttelsesvurdering ved fylte 18 år for enslige mindreårige asylsøkere.
Vi har som utgangspunkt at det er flyktninger som trenger beskyttelse i Norge, ikke Norge som trenger beskyttelse fra flyktninger. Barn er en spesielt utsatt gruppe som trenger mer, ikke mindre, omsorg fra staten. Dette har vi støtte for i en rekke internasjonale konvensjoner, inklusive FNs Barnekonvensjon. Barnets beste skal være det grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn.
Fornyet beskyttelsesvurdering ved fylte 18 år kan utgjøre en betydelig psykisk belastning, og også gi fysiske plager for de barn det gjelder. Selvskading er for eksempel ikke uvanlig blant lengeværende mindreårige beboere i mottak, liksom søvnplager. Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger er en spesielt sårbar gruppe fordi de er borte fra sine nærmeste omsorgspersoner, og er spesielt utsatt for traumatiske erfaringer både før, under og etter flukten fra hjemlandet. Rapporten ”Levekår på mottak for enslige mindreårige asylsøkere”, sammenstilt på oppdrag av UDI og utgitt av Institutt for Samfunnsforskning i 2013 drøfter levekårene for mindreårige over 15 år som er under utlendingsmyndighetenes ansvar. Rapporten fremhever betydningen av trygghet og tilhørighet som avgjørende for enslige mindreårige asylsøkeres velbefinnende og utvikling. For å oppnå slik trygghet er omsorgspersoner, og det å fremme deltagelse og integrering i det nye landet viktige faktorer. Skolegang trekkes frem som særlig positivt.
I våre daglige møter med enslige mindreårige asylsøkere, opplever vi stort engasjement og iver for å lære norsk språk og å forstå Norge. Vi møter imidlertid også både barn og unge som er påvirket av fortiden sin, og som er åpenbart preget av usikkerheten i tilværelsen sin. Dette påvirker deres evne til konsentrasjon og fordypning negativt og gjør det vanskeligere for dem å lære.
Vi frykter at fornyet beskyttelsesvurdering ved fylte 18 år vil føre til lav motivasjon for læring og aktiviteter, samt psykiske og fysiske plager hos flere allerede sårbare barn som har søkt seg til Norge for beskyttelse, og mener derfor at forslaget må sløyfes. Enslige mindreårige asylsøkeres saker bør behandles raskt, med varig utfall, og til barnets beste. Samtidig ønsker vi å påpeke barns rett til skolegang, den positive betydningen av opplæring både for den umiddelbare situasjonen og for fremtiden til barnet det gjelder. Denne retten gjelder også barn som er asylsøkere og flyktninger, og vi forventer at alle barn som befinner seg i Norge snarlig får sine rettigheter oppfylt.
Refugees Welcome to School v/Ingebjørg Lundevall
Languages
Se video fra våre samlinger
Felleskap, nærmiljø og vennskap! 25 syriske menn bestemte seg for å lage middag for sine nye norske venner. Se hvordan det gikk her:
Se oppdateringene våre på Instagram!
Siste oppdateringer